AURLANDSELVA - Sportsfiskernes eldorado

 På førespurnad har vi fått høve til å nytte nokre artiklar om Aurlandselva. Artiklane er henta frå Oslo Sportsfiskeres årbok, STANGFISKEREN 1954. Eg har til denne bloggen valt ut nokre utdrag frå årboka, som eg håpar kan representere fiskarane sitt syn på denne prektige elva. Aurlandselva er bland det mest vesentlege stykke kulturarv som vert forvalta i Aurland, og må i framtida handsamast som det. Elva har i alle år vore viktig for lokalbefolkninga, både som matauke, og som turistmål. Vi kan fylgje den attende til tidleg på 1800-talet då jakt og fiske var med på å setje Aurland på kartet for reisande. Attende fekk me bilete, skrevet materiale og steinhytter i fjellet. Dette vitnar om jakt og fiske si store tyding for den fyrste "opplevingsturismen" i bygda. Aurlandselva si historie er framleis viktig. Bevaring av elva er like aktuell i dag som i 1954. Elva er eit FELLES ansvar. I dag pågår det eit stort og viktig arbeid bland eldsjeler  i kommunen for å kunne bevare elva - slik den skal vere - "The Queen of Norwegian sea trout rivers."

Reinsdyrjakt i Noreg - Xylografi av R. C. Woodville 1885

 Lord Garvagh; In the early 1860`s he began to hunt in the extensive and desolate mountain districts between Aurland in Sogn and Hol in Hallingdal. Summer after summer he used to come to Aurland early in June; there he rented the River Aurland and fished salmon until the reindeer season opened. Then he made for the mountains, where, in the course of time, he had had several hunting lodges or stone huts built in the most remote places (altogether he had at least six such lodges in the mountains between Aurland and Hol)." 

  Elva har alltid vore viktig for Aurland, også inntektsmessig, noko vi m.a. kan lese om i Decohra Posten (norsk-amerikansk avis som vart gjeve ut i Dechora - Iowa.)

31te Oktober 1905.

Aurlanselva - Stereofoto ca. 1880

Handelsmændene Ellend og Torsten Vangen betalte i Sommer Ørretten med 1.15 pr. Kilogram. Ørret-fisket har forresten de sidste Aar været meget daarligt, og da ikke mindst i Aar, saa om Prisen synest høi, saa har det været en lidet lønnende Forretning for dem, som har drevet Fisket.

I boka "Shooting and Fishing in Norway" - Dreyer ca. 1960 er dei beste lakse- og sjøaureelvane lista opp. Om Aurlandselva heiter det:

Aurlandselva (The River Aurland)

A small river rising in the mountains north of Finse and following into Aurlandsfjorden. The Valley itself is steep, but the country along the part of the river which holds salmon is fairly easy, including some farm-land.

Stock: The salmon and sea-trout runs are good and fairly reliable. The river is famed for its excellent sea-trout fishing. Salmon of up to 20 kg, sea-trout of up to 10 kg, average weights being aabout 10 kg and 2-3 kg respectively.

 

Utdrag frå "SPORTFISKERNES ELDORADO" av Halfdan Jordan  (Stangfiskeren 1954)

 Aurlandselva er 6 km lang opp til Vassbygdvannet. Den er rik på laks og sjøørret. Den største sjøørret som er tatt i Europa på stang veier 15 kg, og den er tatt i Aurlandselva. 

En formiddag jeg skulle ned til Bruhølen og fiske, fikk jeg se en av sønnene til naboen Thorvald Tokvam stå ivrig på den høye bredden og peke. Jeg gikk bort til ham. "Se der", sa han, og pekte ned i elva. Jeg satte på meg polaroidbrillene og kunne nesten ikke tro mine egne øyne. "Den ser ut som den er 1,5 meter lang", sa jeg. "Større", svarte han. Nedenfor sto Thorvald og slengte ut. Vi så laksen ta, og seilte et par meter i luften, og stangen sto i sterk bue. Plutselig rettet stangen seg, og Thorvald holdt på å ryke på bakken. Han snellet inn og kom oppover mot oss og viste fram Prawntacklet. Alle krokene var rettet ut. Thorvald sa: "Det er den største laksen jeg har sett her i elva". Jeg er sikker på at den veide over 30 kg.

Her foregår også bare stangfiske på land. Det er sjelden å se en laks på over 30 kg. i fiskeforretningene, fordi nesten all laks over 10 kg. straks blir sendt til røyking.

En dag på hjemvei til middag gikk jeg nedom Trolløyane - hvor en av følget mitt fisket.

Han var oppskaket over å ha mistet en større sjøørret. Jeg satte meg på benken i den idylliske granskog ved elva og så på ham. En sjøørret på 3-4 kg. tok, og jeg så fisken, men straks gikk den. Det samme gjentok seg i neste høl. "La meg se på fluen din", sa jeg. Og ganske riktig, kroken var oddbar.

Det var dårlig fiske i sommer. Men en fisker fikk 6-7 fisk hver dag i 13 dager i strålende vær i Aurlandselva. Og siste dag der fikk en fisker 2 sjøørreter på 4 og 6 kg. En annen fikk 7 pene fisk, og en tredje 3 lakser på 8,9 og 11 kg, og mistet 2. - Og dette var på en 1 km`s strekning. Vitterlighetsvitner er Erik Tokvam, med flere. 

---

Utdrag frå "SOGNEELVENE OG SPORTSFISKE" av Johan Kårstad

 Aurlandselva er velkjent ikke bare av fiskere, men også av de mange fotturister som har gått veien fra Finse over Geiteryggen og Steinbergdalen til Aurland. Den egentlige fiske-elv er ikke mer enn 6 km lang fra sjøen og til Vassbygdvatnet. Men i denne strekning foregår årlig mang en dyst med den store sjø-ørreten som i Aurland regnes som nr. 1 - framfor laksen. Helt opp til 13 kg skal rekorden være; 6-8 kg er ingen sjeldenhet. Og det er disse ruggene Aurlandsfiskerne håper på. Spør en hvordan det går med fisket, kan det hende en får til svar: "Fisket er skralt, jeg har fått en laks men ingen aure" For en del år siden fisket en mr. T. i Aurland.  Han har også fått en rekordlaks på 50 pund som er avtegnet på steintrappen til Vangens Hotell. En grunneier bygde ut noen høler for å skaffe flere lakseplasser, men han fikk en veldig overhaling av den koleriske mr. T. og måtte rive vekk alle demninger, ellers nektet han å betale leien. 

Annonse - Stangfiskeren 1954

 Fullt så langt gikk ikke Dr. C. som også i årevis fisket der, men laksen hadde liten interesse for ham. Det var ørreten han ville ha tak i. Av disse grunner regnes i Aurland sesongen fra 15. juli og ut august som den beste. Da først kommer sjø-ørreten i elva og da er leien høyest, enda det i juni kan være bra laksefiske.

---
 Mitt første møte med Aurlandselva var i august 1939. Trist til sinns var jeg nettopp kommet hjem fra en 2 ukers bomtur i en annen lakse-elv da jeg fikk en kjærkommen innbydelse fra en venn som hadde fiskerett i Aurland - til og med "Presteretten" - den beste strekningen i elva. Intet mindre enn en drøm som nå skulle bli virkelighet, og glad i hu dro jeg avsted. 

Så stevnet vi da innover den staselige, men dystre Aurlandsfjord, og utpå ettermiddagen la båten til brygga ved Aurlandsvangen; det blide, koselige strandstedet. Der var min venn møtt sammen med klepperen John, en høy, kraftig kar i slutten av 20-årene, som seinere har vært min følgesvenn under fisket.

 Vi hadde kjørt en knapp kilometer langs elva da min venn stanset bilen og sier med et lunt smil: "Du vil naturligvis heller begynne fisket straks enn å kaste tiden bort med først å bytte og spise." "Du har lest mine tanker," svarte jeg og fant fram redskap og vadere.

Annonse - Stangfiskeren 1954

 Fra veien lød elvesuset forlokkende, og en kort sti gjennom et lite skogholt førte oss bort til en slette ved elvebredden hvor en liten fiskebu er oppført til oppbevaring av redskap og ly mot regnet. Foran meg lå Klepphølen, den eiendommeligste jeg har sett. Dyp og klar med den vakreste blåligrønne farge. På den andre siden av den 30-40 meter brede høl reiser en fjellhammer seg 10-15 meter rett opp fra hølen. Ovenfor går en skogli bratt til fjells. Bjørketrær luter seg utover kanten; i revnene vokser frodige bregner, og småbekker sildrer nedover hammeren og ned i hølen. Den rene eventyrstemning, "som den flotteste teaterkulisse" utbrøt en dame en gang. 

  Jo her var det fisk. Like under hammeren øverst i hølen hoppet en laks høyt i været, lengre nede plasket ørreten. En flott velkomsthilsen. "Gjestebod for augo" som Vinje sier.

   John hadde allerede satt sammen min tørrfluestang og spurte hvor jeg hadde fluene mine. Jeg rakte ham en stor "Coch-y-Bondhu" (alle Oslo-fiskeres yndlingsflue") og bad ham sette den på. Den ellers så imøtekommende John så litt tvilrådig ut. "Eg trur ikkje denna flui er gagn i" sa han. Da jeg holdt på mitt sa han nådig: "Jaja, det er no du som skal fiska." Dermed fikk "Coch-y-Bondhu" prøve seg i Aurlandselva, og etter et par kast satt fisken der. Ikke en av de store, men en pen, blank ørret på vel et kilo. Og det ble flere slike før jeg endelig fremstilte meg for lærer Johnsen og frue, hvis hyggelige hjem i mange år har huset sportsfiskere fra de forskjellige trakter.

Annose - Stangfiskeren 1954

  Et par kvelder senere fikk jeg endelig føling med stor-ørreten. Dagen var begynt bra med en laks på morgenkvisten i Klepp. Seinere 7-8 ørreter i Langhølen fra ett til et par kilo. Men jeg var ikke tilfreds allikevel. Slik fisk og større hadde jeg fått før i Gloppenelva og det fortalte jeg også litt sursøtt til John mens vi forberedte oss på å dra den 3 km lange veien hjem til kvelds. "Du lyt prøva uppat i Tjørøyna no i skymmingi," sa han. Ved "Tjørøyna" danner elva et langt fint stykke der de største fiskene pleier stå. Det var begynt å mørke litt så tørrflua ble byttet med en liten "Thunder and Lightning" - Aurlandselvas lykkeflue.

Et par småfisk øverst i stryket virket nærmest forstyrrende, og jeg mumlet litt om overdrevne beretninger om storfisken i Aurland.

Da hendte det. Et plask så voldsomt som om John skulle ha hoppet i elva, snella illskrek. Hjertet sto meg i halsen; hadde jeg nå sett etter at kroken var i orden, at fortommen ikke hadde falske knuter? Ville min lille 8 3/4 fots stang som bare veide 140 gram tåle dette? I mens raste fisken utover - stadig utover. Allikevel heldigere enn om den straks hadde rust nedover. Endelig stoppet den opp, og jeg sveivet på snella så fingrene verket. Fisken ga etter for presset og nærmet seg etter hvert. Jeg så litt engstelig på den spinkle stanga som sto i bue; den lot til å ha det bra. Plutselig stimet fisken igjen fra meg og oppover strømmen. Også heldig, for da fikk jeg nytte av elvepresset. Så utover igjen, men nå var nok også fisken litt medtatt; den svingte inn mot bredden litt nedenfor meg. "John, du må ikke hogge feil!" Jeg hadde knapt sagt det før jeg så kleppekroken forsvinne i det mørke vannet. John rykket til med en sprellende blank og feit storaure på kroken. En kraftig hunfisk godt over 6 1/2 kg.

  "Hvor lenge har denne striden stått på, John?" spurte jeg. Selv trodde jeg minst en halv time, for jeg var både sliten og mør. "Ikkje meir enn seks, sjau minutt," sa John, og han hadde rett.

Følgende sommer var jeg igjen i Aurland og fikk da i Langehølen min største ørret på 7 kg. Dertil 3 laks fra 9-12 kg. 

Åjo, det er nok fisk i Aurlandselva

Aurlandselva 2011  -  Foto: Svein Olav Haukedal

Kjelde

Stangfiskeren 1954 - Oslo Sportsfikeres årbok

Shooting and Fishing in Norway - Dreyer ca. 1960

Decohra Posten - 31. oktober 1905

Arkiv: Svein Olav Haukedal

Stangfiskeren 1954