Aurland Lokalhistorie

REFERAT FRÅ HERADSSTYRE MØTE I AURLAND

2012-02-05T13:12:00.000-08:00

Decohra-posten (*1) 18de Marts 1898 av Knudt Indrelid.

Knudt Indrelid (1864-1922) var det ein i dag kan kalle utsendt medarbeidar for den Norsk-Amerikanske avisa Decohra-posten.

Indrelid presenterer seg slik i eit brev til Decohra Posten:

Lordabygningen, har Sergeant Indrelid for 13 Aar siden kjøbt tillige med den have, hvori Bygningen staar. Indrelid, med Hustru og 6 Børn, lever for Tiden vel; hans væsentlige Beskjæftigelse udenfor hans militære Stilling er som Lensmandsbetjent, og desuden driver han Agenturvirksomhed. (Decohraposten 1906)

Frå perioden 1894 - 1916 eksisterer det 55 brev til Decohra-posten frå Knudt Indrelid. Breva inneheldt små og store, gode og dårlege, nyheiter frå Aurland. I breva finn vi m.a. rapportar om været, prisar på bondeprodukt, vigde, dødsfall, husbygging og utviklinga i bygda. For dei utvandra må desse breva ha vore av stor viktigheit - små glimt frå heimbygda og kjærkomne nyheiter om utviklinga der. Framover skal vi prøve å gjengi nokre glimt av det som rørde seg i Aurland i denne perioden, og nyttar Indrelid som informant. Interessant er det å sjå dei utvandra sitt engasjement i store sakar vedrørande bygda, t.d. bygging av Gamleheim, Ungdomshus og Bedehus. Breva fortel og om dagleglivet i bygda, folk sine forventningar knytt til store utviklingsprosjekt, arbeidsplassar og ikkje minst anlegget på Bergensbana. Kanskje kan artiklane av og til minne om bygda slik den framleis er - historia har ofte lett for å gjenta seg. Uansett er det interessant og lærerikt å lese om "smått og stort" i Aurland rundt hundreårsskifte. God lesing!

Ortografisk, vert dei originale breva nytta - så langt det har vore mogeleg.

Aurland Heradstyre 1898

Rekke 1: Elling Flom, Ellend Wangen, lensm. O. Ohnstad, Peder Skjerdal, ordf. Ola Øyum, Torger Skjerdal, Ole D. Ohnstad

Rekke 2: Øystein Underdal, Ellend Hylland, Kjel Tufte, Isak Hatlelid, O. l. Nepstad, Th. Wangen, Christen Fretheim

Rekke 3: Johs. Kaardal, Johs. A. Hauglum, O. B. Underdal, O. K. Veum, R. K. Underdal, Rognald Vinjum, Svein Skjerdal

Rekke 4: Ole Vinjum, Ole Holm, Johs. Ohnstad, Sjur Heimdal, O. J. Bjelde, A. Løne, O. Bergkvam, Isak Melhus

DÅ "FONOGRAFEN" KOM TIL HERADSSTYRE MED HELSING FRÅ AMERIKA

En interessant Begivenhed frå Aurland kan jeg ikkje undlade at omskrive. Det er nemlig en fonografisk (*2) Hilsen frå Hr. Lærer Andrias Bjelde, der for nogle Aar siden reiste til Amerika. Budskabet om Hilsen (skulle) være kommet til Aurland længe før (og) frembragt, men af forskjellige Grunde (kom) Overbringeren, Hr. Fotografist Reppen (først) i Herredstyrelsesmøde den 19de Januar for at frambære den ventende Hilsen.

Hr. Andrias Bjelde var, mens han var i Aurland, en dygtig og afholdt Kommunemand, (…) for det meste gav Anledning til, at denne hilsen modtages med den største Interesse, midt under en varm Debat i Herredstyrelsen i en Sag angaaende den nye Præste(…) gaves en Pause for at modtage Hr. Bjeldes Hilsen.

Maskinen var gjort i istand, slik at hver Mand kunde beholde sin (plass), og allikevel høre hvert Ord tydelig. Naar Overbringeren havde innledet Hilsenen med en meget velvalgt tale, aabnedes (maskinen). Det blev stille som i Graven, og (…) med en Spændthed, som Ingen kan (…). Plutselig hørte man Hr. Bjeldes (…) velkjente stemme udraabe: Ærede Herrer i Aurland Herredstyrelse!

Da gikk det som et eletrisk Ryk i dem; alle sprang op og vilde nærmere Maskinen, formelig som de vilde kappes om at sluge de Ord, Bjælde vilde sige. Hr. Reppen maatte stanse Maskinen og stille Forsamalingen i Ro igjen; siden gikk det bra.

Hr. Bjeldes Tale til Aurlands Herredstyrelse var saa tankefuld og vel formet, at jeg maa bede om at faa nedskrive den her. Den lyder saaledes:

Ærede Herrer i Aurlands Herredsstyrelse! Fra den vestlige Halvkule frembærer jeg - Andrias Bjelde - i dag min varme Hilsen og Tak for Samarbeide. Haaber, at Aurlands bedste Mænd arbeider lige kraftig for Folkets Vel.

Troskab og Enighed er Udviklingens Styrke. Det norske Folk staar foran de fleste Nationer i Oplysning. Om Fjeldene stenger Solstraalerne borte mer end her, henter Nordmændene Lys fra Polarsirkelen. De høie Jotunfjelde kan ikke længer stænge Forbindelsen mellom Norges Dale. Thors vældige Hammar aabner Tuneller for Lokomotivet. Midnatsolens Land har fostret de første Opdagere af Amerika, og dets nuværende Sønner har roet herover i aaben Baad.

Alle Nordmænd her ser tilbage til Gamlelandet med Kjærlighed og Agtelse. Jeg er iblandt dem, som gratulerer med Fremgang i alt Godt og Ædelt!

Jeg elsker Bonden i Kufte graa

Og Fattigmanden, hvis Seng er Straa;
Og alle Magter,
Som ei foragter,
De simple Smaa.

Vi alle udsprang af fælles Rod
Til fælles Lykke og fælles Blod
Og fælles Minder
Som Bølgen rinder
I Videns Flod

Gud velsigne Aurland! Farvel!

Dette var Hr. Bjeldes Hilsen: en Hilsen som blev modtaget med den største Taknemlighed, og en Hilsen, der længe vil mindes af Aurlands Herredsstyrelse. Aldrig kan jeg glemme den Fornemmelse, jeg følte, da Bjelde begyndte at synge. Jeg var neppe i stand til at holde mig fra at stemme i.

Aurlandsvangen ca. 1890

En kjær Hilsen havde Bjelde ogsaa til sine Hjembygdinger i Vassbygden. Den blev Dagen efter overbragt dem i Paahør af en skare af hans Venner. Denne Hilsen lød saaledes:

Ærede Venner i Vassbygden! Andreas Bjelde kan i dag paa omkring seks tusin Miles afstand frembære med vor egen Stemme vor varme Hilsen til eder alle.

Vi mindes eder med Kjærlighed og Agtelse. Vi mindes de stolte Fjelde med snehvid Top, den dybe Dal med den klare Elv, og Vandet med den glitrende Overflade, fuldt af sprellende Fisk.
Aldri glemmer vi de deilige Stunder, vi var sammen med eder i Vassbygden. Vi sang, læste og bad sammen. Måtte vi, naar disse Fjelde falder sammen, samles igjen i den nye Stad paa den nye Jord, hvor Frelseren er Lyset blant den frelste Skare.

Naade og Fred i Kristo Jesus! Farvel!

Derpaa sang Bjeldes Hustru følgende Vers:

Opp alle Venner stem i Sangen
Til Ære og Pris for ham, som har os løst.
Vi gaar i Trængsel og Strid saa mang en,
Men kun en liden Tid, o hvilken Trøst!” (*3)

Knudt Indrelid - Decohra-posten 1898.

(*1) Decorah-posten vart grunnlagd i 1874. Avisa hadde dei fleste lesarane bland innvandrarar i Midtvesten, men hadde og abonnentar over hele USA og endatil i Noreg. Tidlig på 1900-tallet var opplaget på ca. 37 000. Avisa hadde korrespondentar i Noreg som med sine innlegg styrka forbindelsen med ”Gamlelandet”.

(*2) Fonograf, maskin for opptak og avspilling av lyd. Lyden vert lagra på ein roterande voksrull. Fonografen var funnet opp av Thomas Edison i 1877 - solgt kommersielt frå 1890 til 1925.

(*3) Tekst: Lars Oftedal (1875)
Melodi: Norsk folketone

Med atterhald om feil.

Arkiv:
Decohra Posten - Aurland Sogelag

AURLANDSDALEN - Ei fotoreise

2011-10-14T01:59:00.000-07:00

Denne Tur maa, skjønt ikke uden Besværligheder, anbefales alle Venner af storartet Fjeldnatur"

Yngvar Nielsen - Reisehaandbog over Norge - 1885

"En så storslagen villhet, så mange idyller, så mange beviser på befolkningens utrolige slit for føden - nei jeg kan ikke forstå at vi har maken til dette noe annet sted i landet."

Gunnar Raabe - DNT

Utsikt med fjell og himmel

"Som eit monumentalt kunstverk -

vart lina trekt gjennom historia -

frå den gamle til den nye tid."

"Paa høifjellet - vidder med tætte tepper, saa at hele landskabet faar et graaligt farveskjær."

Naturen og plantelivet i Sogn - 1880

Steinbergdalen

"De skummet fløten så mye de greide, og skummetmelken fikk kuene drikke opp igjen. Vilde ikke kuene ha den, var det bare å slå den ut, og det ligger nok mange tønner melk på bøen i Steinbergdalen. Da det var langt til bygda etter mat, gjaldt det å nytte melken mest mulig - og det var ikke vanskelig for rømmegraut og mylse der denne tiden."

Gunnar Raabe - DNT

"En dødligende stilhed raader i disse høider. Trærnes susen og bækkenes larm er forstummet, og vandet fra de smeltende snefonner rinder lydløst mellem de endeløse stenmurer."
Nordens natur og folkeliv - 1880

"No er Østerbø bare brukt som sæter og turistkvarter, før var den gaard og der var en hel liten grænd av gaarder heroppe. Men nu er alle disse gaardsbruk nedlagt, livet aaret rundt der oppe blev for slitsomt. Det er rent saart at se generasjoners stræv - tusner lass sten ryddet bort av jorden - spildt."
En fottur utenfor de opptrakkede ruter - Per Rygh - 1924

Østerbø Turisthytte og Østerbø Fjellstove

Fjellflora

Gamalt og nytt i eit historisk landskap

Hyggeleg møte på veg mot Nesbø

Træk af Livet i Sogn
"...saa er Sogningen derimot af en temmelig uformelig legemsbygning og synest ofte i en forunderlig Grad at have antaget Skikkelsen af sine hyppigste Omgivelser: Dvergbirken oppe under Sneegnen, hvor han færdes den lange Eftersommer for at aftvinge den sparsommelige Natur, hvad den i Tidrum af en 5-6 Uger har været istand til at yde deroppe i det kolde uvenlige strøg"
Skilling Magazin - 1858

Ved Næsbøvannet
"der var et Slags Baad eller Pram som fantes, for at komme over Næsbøvannet. Men da det blæste og det skrøbelige Fartøi var sterkt ladet saa at Vandet slog over Rælingen, er det ikke godt at sige enten Farten langs Fjeldveggen eller den over Vandet var den sikreste"
Vestlandsreisa - Anton Bergh - 1865

Træk af Livet i Sogn
".. naar man kjenner denne Naturens vildhed og utilgjængelighed der borte, da vil man ikke forundre sig over, at mangt et strøg af Sogn endnu i Dag er ukjendt af Mange"
Skilling Magazin - 1858

Træk af Livet i Sogn
"Inde imellem desse dybe trange Dale, der mange Steder er lige utilgjængelige, som de kan være forunderlig deilige, er det, at den egentlige Sogning fører sit Liv, et Liv, der vel i aandelig Henseende er saare ensformigt, men rigt paa Afvekslinger, hvad Naturen angaar."

Skilling Magazin - 1858

"Kun de der fra Barnsben af have vennet sig til det, tør med nogenlunde sikkerhed arbeide paa saadanne Steder."
Vestlandsreisa - Anton Bergh - 1865

Rideveien

"Rideveien ligger mange steder saaledes, at den maa befares med stor Forsiktighed."
Vestlandsreisa - Anton Bergh - 1865

Træk af Livet i Sogn

"Der kan gaa uger ja Maaneder hen uden at han ser noget andet levende
væsen end sin Familie og sin Budskap"

Skilling Magazin - 1858

"Man maa selv have været der henne og set hvorledes man paa flere Steder færdes mellem Døden og Livet og bogstavelig hænger mellom Himmelen og Afgrunden"
Reise i Urland - 1850

"Men lad dem oplade øine færdes i høifjeldet, eller lad dem vugges paa fjordene, til naturen viser sig for dem i sit høitidsskrud, og de skal se en herlighed, som de aldrig har anet, og erkjende at virkeligheden i gribende storhed og pragt staar der uopnaaet og uopnaaelig."

Fra Sognefjorden - 1880

"Aurlandsdalen representerer noe av det flotteste og mest dramatiske i norsk natur. Stupbratte fjell kaster seg loddrett ned i dype elvegjel."
Oslo Lysverker 1984

Sogningen
"Navnlig faar han ikke holde sin ryg for god til at bære byrder - bære i en udstrekning som en beboer af sletbygden ikke kan gjøre sig en forestilling om. Hær bæres hø, løv, korn, poteter, ved, jord, gjødning - stort sagt næsten alt, hva der skal befordres."

Fra nordens natur og folkeliv
Christiania 1880

"Det er som om Naturen har ladet en lys og venlig Helligdagsfred dale ned over disse fine Børn for at efterlate Sindet, hvad den ikke magter at yde legemet"

Skilling Magazin 1858

"Men kommer man hen til randen af kløfterne, da ser man lige under sig dal og fjord i bunden af den svimlende afgrund."

Naturen og plantelivet i Sogn - 1850

"Enkelte Strøg af Veien til disse Gaarde overgaar all Beskrivelse. Paa to Steder er den lagt paa smaa Stokke eller Grene langs lodrette klippevægge. I Fjeldet er der Revner, hvori kiler af Træ er drævne ind, paa disse, er Stokkene lagte. Nedenunder er Afgrunde, som man maatte kalde bundløse, dersom man skimtede Skummet af en Elv som trængte sig fram dybt, dybt nede i det søndersplintrede Gab.

Færdsel langs de skyhøie Styrtninger er imidlertid kun Bagateller for denne Gaards Beboere; thi den har sine frygteligste Fiender ovenover sig. Saalangt Øiet kan naa op igjennem Fjeldbratterne ses kun udhængende klippeblokke og kjæmpestore Stene.

Skilling Magazin - 1858

Sinjarheim

Siste rast før Vassbygdi

Hus på Sinjarheim

"Far etter folk"

Ysting

Sinjarheimsgalden

Ove Thue - Aurlandsdalen - 1984

Takk for følgje

Arkiv og foto:

Svein Olav Haukedal

AURLANDSELVA - Leif Aaberge og elvepleien

2011-10-12T15:25:00.000-07:00

Jens Christiansen Andersen - Aurlandselva August 2011 Foto: Svein Olav Haukedal

Aurlandselva har høg status blant elvefiskarar i Noreg. Elva er kjend som ei framifrå sjøaure elv, heilt attende til tidleg på 1800-talet. Vi kjenner til at både biskop Brun under sin visitas i 1812 og Amtmann Christie på sine sommarturar i 1846/7, vart traktert med velsmakande aure og laks frå Aurlandselva.

I boka "Sport in Norway - and where to find it"- London 1864" av Rev. M.R. Barnard, vert Aurlandselva omtalt på følgjande måte:

Aurlands Elv, running into a branch of the fjord east of Nærødal, abounds with salmon of a large size. The water in this river is very irregular, and the fishing is best after a flood. July is the earliest period at which it can be fished. Sea-trout of a very large size are taken here; and late in the autumn splendid sport may be had. This river is let on lease.

I "Stangfiskeren 1954", Oslo Sportsfiskeres årbok, oppsummerer Julius Ytterborg sin artikkel "I Aurlandselva" på fylgjande måte:

Det er uten tvil som ørretelv Aurlandselven har de beste betingelser til å bli av aller høyeste kvalitet. Det har den vært, en sjøørretelv uten sidestykke, et eldorado for ørretfiskere..

Frå årboka har eg henta eit stykke av Herman Lunde. Stykke er og aktuelt i dag - då det i dag pågår eit stort og viktig arbeid bland eldsjelar i Aurland for å kunne bevare fiskebestanden i elva - eit arbeid som vart starta av Leif Aaberge.

AURLANDSELVA - LEIF AABERGE OG ELVEPLEIEN

Hvilken sportsfisker kjenner ikke navnet Aurland i forbindelse med laks- og sjøaurefiske? I et gammelt skøte på gården "Loven" fra 1812, er det tatt atterhald om fiskeretten som er bortleid til Lord Jusi (?). Siden er kontrakten blitt fornyet til etterkommerene av nevnte lord eller hans gode venner helt opp tuil våre dager. Før i tiden kom lorden med følge i eget lystfartøy, og det var alltid å se utenfor Aurlandsvangen, når laksen søkte seg oppover i elva. Nå er det Mr. Hammond og Mr. Buxton som leier fiskeretten årvisst på Tærum og Ohnstad. Et utenlands leieforhold i hele 141 år.

Men Aurlandselva har også gitt plass for et stort antall norske fiskere, og ikke rent få av Oslo Sportsfikeres medlemmer har funnet fram til denne elva som så mange fiskere elsker. Elva som på mange måter gir oss sportsfiskere varige og gode minner.

Aurlandselva er bare noe rundt 4 km lang. Siden omkring 1932 har fiskebestanden øket jevnt. "Vi var ikke kommet lenger i 1932, enn at enkelte tok storlaksen opp med høygaffel, og forsømte å redde tørrhøyet før regnskuren kom, sa en bygdemann til meg for noen år siden. Ulovelig fiske foregikk såvel i vassdraget som i sjøområdet, og mange var med på det den tiden.

Annonse - Wangen Hotell 1943

Som de fleste vestlandselvene, er også Aurlandselva velsignet med stor-stein. Elveeiere har generasjon etter generasjon ryddet opp elveleiet. Det viser alle de digre murene langs elva, og opplegg av storkulter på lagelige plasser. Utbygging av brygger langs gode fiskeplasser pågår fremdeles. Slit og svette har alt dette arbeidet kostet, og dertil massevis av tid.

Men skulle fiskebestanden virkelig få en opphjelp på langt sikt, måtte en driftig pågangsmann ta fatt. Der skulle skapes nye og varige verdier for vassdraget og bygda.

Det første som måtte arbeides med, var å få selve grunneierne og bygdefolket til å forstå, at alt ulovlig fiske måtte det bli slutt med.

Det ble gått i gang med kunstig utklekking i et gammelt kvernhus, og så ble det laget tjenlige settefiskdammer ved et kanalanlegg, som ledet vannet inn og ut i passe mengde, og beskyttet mot flom. Det var nye ting i bygda og vakte interesse, og litt etter litt forstodflere og flere i bygda at alle måtte støtte slike tiltak. Men tiltaksmannen Leif Aaberge hadde uendelig meget mer på sitt arbeidsprogram, som med tiden skulle gjennomføres. Gamle tilgrodde gyteplasser skulle ryddes, og alle muligheter utnyttes til anlegg av flest mulig naturlige gyteplasser.

Det gamle kvernhuset 2011 - Foto: Haukedal

Gamle kjente gyteplasser kunne kanskje utvides eller på annen måte utbedres. En riktig storkult av en stein lå ulagelig til langt ute i elva. Vintertid når elva var islagt, kunne steinen kanskje flyttes litt lengre

ned og noe nærmere land. Der kunne den gjøre meget god nytte for

seg som ankerstein. Stubbebryter og masse av kraft-tak fikk virkelig flyttet steinen. Når den var lagt på beregnet plass, var det bare å legge to eller tre digre tømmerstokker med rotenden ut på oversiden av ankersteinen. Stokkene ble så lagt på skrå oppover og inn til stranden. Tverrstokker med godt steinbelegg på oversiden, holdt stokkene på plass. Når vannstanden kom opp til normalen igjen, arbeidet elva selv videre på byggverket. Elva fylte opp på oversiden av stokkene. Bak ankersteinen ble en kraftig bakevje som grov og grov . På kort tid var det en ny naturlig gyteplass, og en riktig fin koseplassbåde for laks og sjøaure, og det beste av alt også en ønskeplass for en sportfisker. I storstrømstripa rett nedenfor ankersteinen kan du i klart fint vann se laksen. Oftere flere. Beskjeden, litt lengre nede, kan du se storauren. Aure på 6-8 kilo står der og venter på en lekker og godt ført tørrflue. Kan du servere den riktig, så tar den selv i blankt solskinnsvær. Når det ikke er bet i fisken, ta deg riktig god tid. Tenn deg en god snadde, sett deg vel til rette inne på stranda, trekk av deg på bena og overkropp, så sola riktig kan varme deg opp. Der ser du med egne øyne hvorledes fisken stortrives, og du vil selv føle noe virkelig stort, noe som varmer innerst i sjelen. Du er inne i en ny verden, som skaper varige og i sannhet gode minner. Snakk om avkobling. Helt inne på grunna vil du litt etter litt oppdage forskjellige årganger av laks- og sjøørretunger, som lynraskt piler av sted. Du kan slv se at også disse stortrives på den store koseplassen.

En slik utbygget naturlig gyteplass skaper nye og meget store verdier, og er en virkelig opphjelp av fiske bestanden, men finnes det noen i dette landet som kan regne ut hvilke verdier en slik plass gir oss oppjagede mennesker, som mer eller mindre sårt trenger til avkobling. I dag roper de sakkyndige om mer plasser i psykiatrien landet rundt. Nervetabeletter blir moderne og anbefales i høye toner. Lær det norske folk å søke seg inn i naturen. Lær å koble av i en velsignet stor ro, langs elv eller vann. Det gir styrke, og en dyp og sann glede.---

Utbygningssjefen for min store koseplass har ikke selv så meget tid til å avse, men han stråler i øynene når jeg forteller hvorledes mine venner og jeg har glemt alt som har med tid å gjøre. Ja, det verste var, at vi glemte å fiske også!

Som formann i det stedlige fiskeristyret, fant Aaberge snart ut, at det skortet på forståelse og samarbeid mellom de forskjellige fiskeristyrer. Det måtte settes i gang med virkelig opplysningsarbeid, om skade man måtte påvise av det ulovlig fiske, og virke for oppbygging av et langt mer effektivt oppsyn. Sjøfiskerne måtte på samme måte som grunneierne selv, få full forståelse av at ethvert ulovlig fiske var til den største skade for dem selv. Det måtte bli et godt samarbeid mellom politiet og fiskeristyrene, slik at oppsynet kunne bli bedre og bedre for hvert år. Sven Sømme`s flykontroll med at kilenotfiskerne overholdt ukefredningsbes-temmelsene, viste tydelig, at også dette årelange arbeid til slutt har båret gode frukter. Det er ingen andre steder i landet vårt, hvor overtredelsen av nevnte fredningsbestemmelser er mindre enn i Sognefjorden. Stedets politimester skal ha all honnør for det han har utført ved såvel utbygging av oppsynet som når det gjelder å slå hardt til ved bøteleggelser og inndraginger.

Årelangt slit sent og tidlig med store og små skuffelser, har til slutt innvunnet store verdier; ikke bare for Aurlandselva, men for hele Sognefjordområdet, og fangsten i sjøen har vist bedre og bedre utbytte.

The Sketch - 11.08.1937

Sammen med en dyktig og hjertegod hustru har Aaberge også bygget opp et i ordets dypeste betydning virkelig godt hjem. Sønnene Erik og Knut har arvet farens levende interesse for alt som har med opphjelp av fiskebestanden å gjøre. Snakk om dyktigesportsfiskere som kan ta hvilken som helst fluestang, og på et blunk lære den å kjenne. Ingen tør-flue fisker bedre enn de som Knut eller Erik på et blunk kan lage. På Hardangervidda under reinsdyrsjakten kan de begge prestere det utroligste. Ja, hvem vet om de ikke kan fly fortere enn den forteste reinsdyrsbokken! Den blir som regel feldt, og så skal far se at skuddet satt på rette stedet. Når gutta kommer fra jakten blir det laget fersk dyre-kjøttsuppe, og andre saker som smaker. En velholdt og godt drevet gård; stor frukthage - farm - ganske stor stølsdrift, sagbruk med taubane, alt krever sitt. Men far sjølv i stova holder god fart minst 15 timer i døgnet, og siden tar han gjerne en snartur opp på stølen til kona si. Der er ingen problemer med flukt fra landet til byen. Tvert om. Og alle vi som i årenes løp har hatt den hugnad å lære mange fra Aurland å kjenne, vi lengter tilbake som små barn.

Bygda kan vere stolt av elva si i dag. Den gir en årlig direkte innkomst på ca. 30 000,00 pluss det som ellers blir lagt igjen av fiskere og turister. Hvis laksen blir fordelt med 85% for sjøfiske og 15% for elva, skulle Aurlandselva med sine 4 km gi sjøområdet i Sognefjorden rundt 800 000,00 pr. år.

Det er slike menn som Leif Aaberge landet vårt så sårt trenger til alle tider. Ingen har gjort seg mer fortjent til en Kongens fortjenestemedalje, enn foregangsmannen Leif Aaberge!

Kjelder:
Stangfiskeren 1954 - Oslo Sportsfiskeres Årbok
Sport in Norway - M. R. Barnard 1864
The Sketch - 11.08.1937

Arkiv: Svein Olav Haukedal

AURLANDSELVA - Sportsfiskernes eldorado

2011-10-11T12:24:00.000-07:00

På førespurnad har vi fått høve til å nytte nokre artiklar om Aurlandselva. Artiklane er henta frå Oslo Sportsfiskeres årbok, STANGFISKEREN 1954. Eg har til denne bloggen valt ut nokre utdrag frå årboka, som eg håpar kan representere fiskarane sitt syn på denne prektige elva. Aurlandselva er bland det mest vesentlege stykke kulturarv som vert forvalta i Aurland, og må i framtida handsamast som det. Elva har i alle år vore viktig for lokalbefolkninga, både som matauke, og som turistmål. Vi kan fylgje den attende til tidleg på 1800-talet då jakt og fiske var med på å setje Aurland på kartet for reisande. Attende fekk me bilete, skrevet materiale og steinhytter i fjellet. Dette vitnar om jakt og fiske si store tyding for den fyrste "opplevingsturismen" i bygda. Aurlandselva si historie er framleis viktig. Bevaring av elva er like aktuell i dag som i 1954. Elva er eit FELLES ansvar. I dag pågår det eit stort og viktig arbeid bland eldsjeler i kommunen for å kunne bevare elva - slik den skal vere - "The Queen of Norwegian sea trout rivers."

Reinsdyrjakt i Noreg - Xylografi av R. C. Woodville 1885

Lord Garvagh; In the early 1860`s he began to hunt in the extensive and desolate mountain districts between Aurland in Sogn and Hol in Hallingdal. Summer after summer he used to come to Aurland early in June; there he rented the River Aurland and fished salmon until the reindeer season opened. Then he made for the mountains, where, in the course of time, he had had several hunting lodges or stone huts built in the most remote places (altogether he had at least six such lodges in the mountains between Aurland and Hol)."

Elva har alltid vore viktig for Aurland, også inntektsmessig, noko vi m.a. kan lese om i Decohra Posten (norsk-amerikansk avis som vart gjeve ut i Dechora - Iowa.)

31te Oktober 1905.

Aurlanselva - Stereofoto ca. 1880
Handelsmændene Ellend og Torsten Vangen betalte i Sommer Ørretten med 1.15 pr. Kilogram. Ørret-fisket har forresten de sidste Aar været meget daarligt, og da ikke mindst i Aar, saa om Prisen synest høi, saa har det været en lidet lønnende Forretning for dem, som har drevet Fisket.

I boka "Shooting and Fishing in Norway" - Dreyer ca. 1960 er dei beste lakse- og sjøaureelvane lista opp. Om Aurlandselva heiter det:

Aurlandselva (The River Aurland)

A small river rising in the mountains north of Finse and following into Aurlandsfjorden. The Valley itself is steep, but the country along the part of the river which holds salmon is fairly easy, including some farm-land.

Stock: The salmon and sea-trout runs are good and fairly reliable. The river is famed for its excellent sea-trout fishing. Salmon of up to 20 kg, sea-trout of up to 10 kg, average weights being aabout 10 kg and 2-3 kg respectively.

Utdrag frå "SPORTFISKERNES ELDORADO" av Halfdan Jordan (Stangfiskeren 1954)

Aurlandselva er 6 km lang opp til Vassbygdvannet. Den er rik på laks og sjøørret. Den største sjøørret som er tatt i Europa på stang veier 15 kg, og den er tatt i Aurlandselva.

En formiddag jeg skulle ned til Bruhølen og fiske, fikk jeg se en av sønnene til naboen Thorvald Tokvam stå ivrig på den høye bredden og peke. Jeg gikk bort til ham. "Se der", sa han, og pekte ned i elva. Jeg satte på meg polaroidbrillene og kunne nesten ikke tro mine egne øyne. "Den ser ut som den er 1,5 meter lang", sa jeg. "Større", svarte han. Nedenfor sto Thorvald og slengte ut. Vi så laksen ta, og seilte et par meter i luften, og stangen sto i sterk bue. Plutselig rettet stangen seg, og Thorvald holdt på å ryke på bakken. Han snellet inn og kom oppover mot oss og viste fram Prawntacklet. Alle krokene var rettet ut. Thorvald sa: "Det er den største laksen jeg har sett her i elva". Jeg er sikker på at den veide over 30 kg.

Her foregår også bare stangfiske på land. Det er sjelden å se en laks på over 30 kg. i fiskeforretningene, fordi nesten all laks over 10 kg. straks blir sendt til røyking.

En dag på hjemvei til middag gikk jeg nedom Trolløyane - hvor en av følget mitt fisket.

Han var oppskaket over å ha mistet en større sjøørret. Jeg satte meg på benken i den idylliske granskog ved elva og så på ham. En sjøørret på 3-4 kg. tok, og jeg så fisken, men straks gikk den. Det samme gjentok seg i neste høl. "La meg se på fluen din", sa jeg. Og ganske riktig, kroken var oddbar.

Det var dårlig fiske i sommer. Men en fisker fikk 6-7 fisk hver dag i 13 dager i strålende vær i Aurlandselva. Og siste dag der fikk en fisker 2 sjøørreter på 4 og 6 kg. En annen fikk 7 pene fisk, og en tredje 3 lakser på 8,9 og 11 kg, og mistet 2. - Og dette var på en 1 km`s strekning. Vitterlighetsvitner er Erik Tokvam, med flere.

---

Utdrag frå "SOGNEELVENE OG SPORTSFISKE" av Johan Kårstad

Aurlandselva er velkjent ikke bare av fiskere, men også av de mange fotturister som har gått veien fra Finse over Geiteryggen og Steinbergdalen til Aurland. Den egentlige fiske-elv er ikke mer enn 6 km lang fra sjøen og til Vassbygdvatnet. Men i denne strekning foregår årlig mang en dyst med den store sjø-ørreten som i Aurland regnes som nr. 1 - framfor laksen. Helt opp til 13 kg skal rekorden være; 6-8 kg er ingen sjeldenhet. Og det er disse ruggene Aurlandsfiskerne håper på. Spør en hvordan det går med fisket, kan det hende en får til svar: "Fisket er skralt, jeg har fått en laks men ingen aure" For en del år siden fisket en mr. T. i Aurland. Han har også fått en rekordlaks på 50 pund som er avtegnet på steintrappen til Vangens Hotell. En grunneier bygde ut noen høler for å skaffe flere lakseplasser, men han fikk en veldig overhaling av den koleriske mr. T. og måtte rive vekk alle demninger, ellers nektet han å betale leien.

Annonse - Stangfiskeren 1954

Fullt så langt gikk ikke Dr. C. som også i årevis fisket der, men laksen hadde liten interesse for ham. Det var ørreten han ville ha tak i. Av disse grunner regnes i Aurland sesongen fra 15. juli og ut august som den beste. Da først kommer sjø-ørreten i elva og da er leien høyest, enda det i juni kan være bra laksefiske.

---
Mitt første møte med Aurlandselva var i august 1939. Trist til sinns var jeg nettopp kommet hjem fra en 2 ukers bomtur i en annen lakse-elv da jeg fikk en kjærkommen innbydelse fra en venn som hadde fiskerett i Aurland - til og med "Presteretten" - den beste strekningen i elva. Intet mindre enn en drøm som nå skulle bli virkelighet, og glad i hu dro jeg avsted.

Så stevnet vi da innover den staselige, men dystre Aurlandsfjord, og utpå ettermiddagen la båten til brygga ved Aurlandsvangen; det blide, koselige strandstedet. Der var min venn møtt sammen med klepperen John, en høy, kraftig kar i slutten av 20-årene, som seinere har vært min følgesvenn under fisket.

Vi hadde kjørt en knapp kilometer langs elva da min venn stanset bilen og sier med et lunt smil: "Du vil naturligvis heller begynne fisket straks enn å kaste tiden bort med først å bytte og spise." "Du har lest mine tanker," svarte jeg og fant fram redskap og vadere.

Annonse - Stangfiskeren 1954

Fra veien lød elvesuset forlokkende, og en kort sti gjennom et lite skogholt førte oss bort til en slette ved elvebredden hvor en liten fiskebu er oppført til oppbevaring av redskap og ly mot regnet. Foran meg lå Klepphølen, den eiendommeligste jeg har sett. Dyp og klar med den vakreste blåligrønne farge. På den andre siden av den 30-40 meter brede høl reiser en fjellhammer seg 10-15 meter rett opp fra hølen. Ovenfor går en skogli bratt til fjells. Bjørketrær luter seg utover kanten; i revnene vokser frodige bregner, og småbekker sildrer nedover hammeren og ned i hølen. Den rene eventyrstemning, "som den flotteste teaterkulisse" utbrøt en dame en gang.

Jo her var det fisk. Like under hammeren øverst i hølen hoppet en laks høyt i været, lengre nede plasket ørreten. En flott velkomsthilsen. "Gjestebod for augo" som Vinje sier.

John hadde allerede satt sammen min tørrfluestang og spurte hvor jeg hadde fluene mine. Jeg rakte ham en stor "Coch-y-Bondhu" (alle Oslo-fiskeres yndlingsflue") og bad ham sette den på. Den ellers så imøtekommende John så litt tvilrådig ut. "Eg trur ikkje denna flui er gagn i" sa han. Da jeg holdt på mitt sa han nådig: "Jaja, det er no du som skal fiska." Dermed fikk "Coch-y-Bondhu" prøve seg i Aurlandselva, og etter et par kast satt fisken der. Ikke en av de store, men en pen, blank ørret på vel et kilo. Og det ble flere slike før jeg endelig fremstilte meg for lærer Johnsen og frue, hvis hyggelige hjem i mange år har huset sportsfiskere fra de forskjellige trakter.

Annose - Stangfiskeren 1954

Et par kvelder senere fikk jeg endelig føling med stor-ørreten. Dagen var begynt bra med en laks på morgenkvisten i Klepp. Seinere 7-8 ørreter i Langhølen fra ett til et par kilo. Men jeg var ikke tilfreds allikevel. Slik fisk og større hadde jeg fått før i Gloppenelva og det fortalte jeg også litt sursøtt til John mens vi forberedte oss på å dra den 3 km lange veien hjem til kvelds. "Du lyt prøva uppat i Tjørøyna no i skymmingi," sa han. Ved "Tjørøyna" danner elva et langt fint stykke der de største fiskene pleier stå. Det var begynt å mørke litt så tørrflua ble byttet med en liten "Thunder and Lightning" - Aurlandselvas lykkeflue.

Et par småfisk øverst i stryket virket nærmest forstyrrende, og jeg mumlet litt om overdrevne beretninger om storfisken i Aurland.

Da hendte det. Et plask så voldsomt som om John skulle ha hoppet i elva, snella illskrek. Hjertet sto meg i halsen; hadde jeg nå sett etter at kroken var i orden, at fortommen ikke hadde falske knuter? Ville min lille 8 3/4 fots stang som bare veide 140 gram tåle dette? I mens raste fisken utover - stadig utover. Allikevel heldigere enn om den straks hadde rust nedover. Endelig stoppet den opp, og jeg sveivet på snella så fingrene verket. Fisken ga etter for presset og nærmet seg etter hvert. Jeg så litt engstelig på den spinkle stanga som sto i bue; den lot til å ha det bra. Plutselig stimet fisken igjen fra meg og oppover strømmen. Også heldig, for da fikk jeg nytte av elvepresset. Så utover igjen, men nå var nok også fisken litt medtatt; den svingte inn mot bredden litt nedenfor meg. "John, du må ikke hogge feil!" Jeg hadde knapt sagt det før jeg så kleppekroken forsvinne i det mørke vannet. John rykket til med en sprellende blank og feit storaure på kroken. En kraftig hunfisk godt over 6 1/2 kg.

"Hvor lenge har denne striden stått på, John?" spurte jeg. Selv trodde jeg minst en halv time, for jeg var både sliten og mør. "Ikkje meir enn seks, sjau minutt," sa John, og han hadde rett.

Følgende sommer var jeg igjen i Aurland og fikk da i Langehølen min største ørret på 7 kg. Dertil 3 laks fra 9-12 kg.

Åjo, det er nok fisk i Aurlandselva

Aurlandselva 2011 - Foto: Svein Olav Haukedal

Kjelde

Stangfiskeren 1954 - Oslo Sportsfikeres årbok

Shooting and Fishing in Norway - Dreyer ca. 1960

Decohra Posten - 31. oktober 1905

Arkiv: Svein Olav Haukedal

Stangfiskeren 1954

AURLANDSELVA - Sjuåring tok laks på 15 kilo

2011-09-06T06:02:00.000-07:00

EG LO DÅ STORLAKSEN SLO TIL
Seier Leif Johan Ohnstad, som hadde vona på ein på 5 kilo og så vart det meir enn tre gongar så stor fisk.


Leif Johan syner den flotte laksen. Han var så tung at faren måtte hjelpa til for å halde fisken oppe.

Eg lo då storlaksen hogg seg fast i møresilda og spratt opp ute i elva, sa sjuåringen Leif Johan Ohnstad då han sundag fekk ein laks på 15,5 kilo. Han tok laksen på ei slukstong til 20 kroner medan snella kom på 15 kroner. Det er såleis ikkje det dyre utstyret som er avgjerande for om laksen vil bita på eller ikkje. Det høyrer og med at mamma Liv hadde vore med og surra stonga godt til, så ho var like fin etter basketaket med laksen.

Men ho sto i ein sto boge, seier guten ihuga.

Sogn og Fjordane - 1975

Leif Johan har elles godt å likjast på, for laksefiske har vore drive i generasjonar i Aurlandselva. Men eg var 12 år før eg greidde å få tak i ein så stor laks som denne seier faren, Johannes Ohnstad. Han har fram gjennom åra teke mange fine fiskar på land, og han laut no hjelpa sonen med storfisken.

Eg gjekk ned til elva i von om at det kunne vera noko å få, seier Leif Johan til "S. og Fj.". Han hadde gått og lurt på om det ikkje skulle vera råd å få ein fem kilos fisk på sluken. Dermed beit den store ruggen på. Faren stod oppe i tunet og såg at laksen slo til, og han sprang straks ned til elva og fekk laksen på land. Det tok ikkje så lang tida, etter ein 12 minuttar var han komen på land.

Første kommentaren til Leif Johan då fisken var komen på land var at her vert det mange middagar.

Det var i elva ved Ohnstadlandet laksen vart teken, og han var den første i Aurlandselva i år.

Johannes Ohnstad kan elles fortelja at det hender dei får Årøy-laks i Aurlandselva. Sjølv fekk han ein fin slik for nokre år sidan.

Det var ein pen fisk som vart teken på land sundag, både av vokster og elles blank og fin. Det kom nokre turistar framom då guten stilte opp med laksen for fotografering, og det vart mange engelske gloser å høyra, og det vart spørsmål om kvar det gjekk an å få tak i ein slik rugg.

Og Leif Johan gjev seg nok ikkje med dette. Han har lært kunsten, og sjølv om det ikkje vert slike store ruggar kvar dag, kan det nok verta mykje fin fisk i tida framover.

SOGN OG FJORDANE 4. JUNI 1975

SJUÅRING TOK LAKS PÅ 15 KILO

Utan å vite det sikkert vil vi våge å påstå at sjuåringen Leif Johan Ohnstad satte norgesrekord i Aurlandselva da han tok årets første laks i Aurland. Vekten viste hele 15,5 kg og det må nærmest betraktes som et lite under at fisken kom på land med det spinkle utstyret som sjuåringen benyttet. Både stang, snelle og nylontøm var nemlig av aller spinkleste kaliber, innkjøpt nærmest for å trene opp sjuåringen til å bli en kommende laksefisker.

Bergens Tidende - 1975

Søsteren Eva Tove Ohnstad forteller til "Bergens Tidende" at det var en Møresluk storlaksen falt for, og at Leif Johan selvsagt måtte få assistanse av sin far etter at storfisken slo til på kroken.

Det tas for øvrig stadig flere storlakser i Sogn denne sesongen. En av lokalavisene som arrangerer en laksekonkuranse meldte i går at rekorden nå står på 17,2 kg. Denne fisken ble tatt i Sognefjorden utenfor Feios.

BT - SOGNDAL 4. JUNI 1975

Arkiv: Svein Olav Haukedal

AURLANDSFILMEN - 1986

2011-05-24T01:57:00.000-07:00

Aurlandsfilmen vart presentert i byrjinga av mai og fekk god mottaking i fylgje pressa. Filmen finst i fleire versjonar. Fyrst ein vanleg som varer i 25 minutt. Så ein videoversjon på vel 50 minutt og ein turistversjon på 10.

Og om ikkje det var nok, så skal det lagast ein versjon både på engelsk og tysk. Filmen tek for seg Aurland i full breidde med utgangspunkt i kommunikasjonane. Den tek for seg både næringsliv, natur og kultur i Aurland. Ivar Eskeland les kommentarane som kultursjefen i kommunen, Herleiv Alvheim har forma ut. Ideen til filmen kom i 1983 og ei styringsgruppe med Ingeborg Lunde i spissen har hatt ansvar for arbeidet som kom på kring ein halv million kroner.

Sogn og Fjordane Magasin - nr. 3 1986.

Aftenposten 13. des. 1984

Aftenposten 27. desember 1984

Arkiv: Svein Olav Haukedal

TO SIDER AV SAME BILETE

2011-05-11T06:04:00.000-07:00

RYGGJATUN HOTEL

Ryggjatun 2011 - Foto: Haukedal

Ryggjatun ca. 1967 - Foto: Normann

Ryggjatun Pensjonat sto ferdig sommaren 1967. Som det kjem fram av bilete under var pensjonatet allereie etablert då utbygginga av Rygg-feltet starta. Pensjonantet var truleg eit resultat av optimismen rundt vegutløysinga Aurland - Hol. I eit intervju med Aftenposten 13.9.67 fortel ordførar Fossheim:

-Aftenposten: Foreligger det planer om flere turiststeder når den nye veien kommer om fire år?

-Ordførar Fossheim: I selve dalen foreligger det ikke planer om nye steder. Her på Aurlandsvangen ble det nye Ryggjatun pensjonat med 40 senger tatt i bruk før sommeren. Et pensjonat ved Fretheim er utvidet med 25 senger, og Fretheim Hotel i Flåm har fått 40 nye senger til årets sommersesong - alt i alt en økning på vel 100 gjestesenger innen kommunen.

Ryggjatun Pensjonat med nybygd fløy på 70-talet - Foto: Normann


Brosjyre - Ryggjatun Pensjonat

Her finner De Ryggjatun Pensjonat med 40 værelser, 80 senger - derav 20 værelser med dusj/toalett. Store romslige salonger, solterasse, TV-rom. Alle værelser og salonger med utsikt utover bygden og fjorden. Dansesal, bordtennis. Øl- og vinrett. Godt kjøkken.

For kortere eller lengre opphold er De - sommer som vinter - hjertlig velkommen til Ryggjatun.

Kristine og Henry Mathisen

Som det går fram av bileta vart Ryggjatun bygd i ein periode med stor kommunal aktivitet med nytt byggjefelt og vegutløysing. Bileta til Normann gir eit godt inntrykk av den "tids-optimisme" som rådde i bygda. Frå 70/80-talet vart Ryggjatun raskt eit senter for "bygdas uteliv". Det er truleg få vaksne i bygda som ikkje ein eller anna gong har svinga seg i baren på Ryggjatun til ein trio frå Bulgaria, eller slappa av ein sommardag på terrassen.


Dansesalen 80-talet - Foto: Normann

Baren 2011 - Foto: Haukedal

Spisesalen 80-talet - Foto: Normann

Spisesalen 2011 - Foto: Haukedal


Resepsjonen 80-talet - Foto: Normann


Ryggjatun Hotell -1997


Utsikt frå hotellet - 2011 - Foto: Haukedal

Ryggjatun vart avvikla som hotell tidleg på 2000-talet. Hotellet har i perioden etter avviklinga m.a. vore leigd ut som asylmottak. I dag står hotellet tomt, men Aurland Sparebank arbeider med å få nye eigarar til hotellet.

*******

HYLLAND

Områder endrar seg ofte mykje over tid. Eit av dei områda som i stor grad har klart å bevare sitt særpreg er tuna på Hylland i Nærøydalen. Hylland er eit lite klyngetun som har klart tilpassinga til vår tid på ein - visuelt sett, god måte. Til trass for modernisering, bygging og eit tilpassa jordbruk kan ein framleis kjenne att området slik det var i juli 1905. Dette året besøkte S.S. ”OPHIR” frå Orient-Pasific Line, Gudvangen på si Noregsreise, og det vart i dette høve gjeve ut ei ”minnebok” med tekst og bilete frå denne reisa. Eit av dei bileta syner Hylland i Nærøydalen.

Arkiv: Svein Olav Haukedal

Hylland - ca. 1905


The London Stereoscopic & Photographic LTD - 1905

Utsnitt - Hylland - ca. 1905

Det er stor forskjell på vegetasjonen

Hylland - ca.2011

Foto: Svein Olav Haukedal

Utsnitt - Hylland - 2011

AURLANDSVANGEN

Frå 1850-talet og fram til i dag har det skjedd mykje med Vangen-området. Ulike reguleringsplanar - med ulik målsetjing - har vore nytta litt stykkevis og delt. Dette har resultert i det bilete vi ser av området i dag. Kanskje kan det vere nyttig å sjå endringane ovanifrå - det kan då vere lettare å få oversikt til å sjå vangen som eit "heilt" område. Eit nyttig studie for vidare planlegginga av Aurlandsvangen. For samanlikninga si skuld har eg vald å gjengi alle bileta i svart/kvitt.

Arkiv: Svein Olav Haukedal

Aurlandsvangen - ca. 1890

Foto: Truleg Lindahl

Aurlandsvangen - ca. 1910

Foto: Ukjend

Aurlandsvangen - 1940-talet

Foto: Normann

Aurlandsvangen - ca. 1950 - 1

Foto: Telemark Flyselskap

Aurlandsvangen - ca. 1950 - 2

Foto: Telemark Flyselskap

Aurlandsvangen - 1990

Foto: Fjellanger - Widerøe

Aurlandsvangen - 2011 - 1

Foto: Haukedal

Aurlandsvangen - 2011 - 2

Foto: Haukedal

VERKSEMDER I AURLAND - DEL 3

2011-04-14T06:19:00.000-07:00

FRUKTGARDAR, GARDSBRUK OG HAGEBRUK:

AABERGE, LEIF

Aurland - Tlf. 16a.

Garden Terum gr.nr. 14, br.nr. 1. Spesialitet er hagebruk og stølsdrift. Av hagebruket kan nemnast: Gravenstein, Gulleple o.fl. Keiserinnepærer o.fl. og fleire sortar plome. Av stølsdrift: Ekte geitost. Sportsfiske: Ein av landets beste og finaste fiskerettar for laks og sjøaure. Eige utklekkingsapparat for laks og sjøaure. Eigar av Terum mølle.

BORLAUG, HANS

Gårdsbruk - Undredal

FÅM, N.K.

Gardsbruk - Flåm

Hovednæringen er fruktavl av eple, pærer og plommer.

FOSSHEIM, GÅRD

Eigar Svein Fossheim, Aurland - Tlf. 18

Garden ble innkjøpt av Jens O. Skjerdal i 1889. Den var då for det meste udyrka mark. Husa var gamle, so mykje laut byggjast. No er garden om lag heilt oppdyrka, og der er utplanta 100 frukttre, mest Gravenstein og pære. Til garden høyrer mykje fjellbeite som vert nytta til stølar. Salsvarer frå garden er: Geitost, frukt, grønsaker og pelsskinn.

GJERLØW, SJUR

Gårdsbruk - Aurland

LUNDE, PER

Gårdsbruk - Aurland

MELTEIG, O.

Gårdsbruk - Flåm

OHNSTAD, ANDERS O.

Gardsbruk, Kredittopplysning - Aurland

TERUM, OLAV

Gardsbruk - Tlf. 16c.

Olav Terums virksomhet omfatter jordbruk, skogbruk, seterdrift, hagebruk og jakt, samt produksjon av geitost og kasseemballasje. På gården mottas sommergjester. Bortleie av laks- og aureelv, samt anledning til kjerr og garnfiske og dorging i ferskvann. Bileveg til dampskipsstoppested 6 km og til Flåm jernbanestasjon 13 km.

TERUM, RANGVALD

Gardsbruk, frukthage - Aurland - Tlf. 28.

Høydal er ein gamal odelsgard som hev vore i slekti i over 200 år. Frukthagen vart planta for 63 år sidan og tel no 200 tre, for det meste eple- og pæretre. Eplesortane er Gravenstein og Fuhr, og pæresortane er Grev Molkte, Amandlis og Keiserinne.

UNDREDAL, BOTTOLF

Gard og frukthage, Undredal

Garden vart i 1894 yverteken av Peder G. Underdal, som i 1940 yverlet den til noverande eigar. På gardsbruket var og er hovudproduksjonen ekte heilfeit geitost. Etter utskiftning vart i 1904 bygt nye hus på garden og planta frukthage. Fyremålet er dyrking av handelsfrukt av ymse sortar eple, pærer og plommor.

WINJUM, RAGNVALD P. T.

Jordbruk og hagebruk, Aurland

Geitostproduksjon - Epplesortar: Gravenstein, Fuhr o.fl. I nyplanting: Raud Gravenstein,Torstein, Filippa, Raud Torstein. Pæresortar: Bonne Louise, Gråpære, Amandlis o.fl. I nyplanting: Grev Moltke, Clara Friis, Espersens Herrepære, Keiserinnepæreer. Reine Claude-sortar, Czar og fleire.

GAMLE LENSMANNSGARDEN I AURLAND :

Til garden høyrer god fiskerett i ei av dei beste aureelvar i landet. Serleg er ho kjend for sitt gode turrflugefiske, men elles for alt stongfiske. På garden står att den gamle røykstova, som Aurland Sogelag eig. Tingi etter Per Sivle, som er ei gåva frå dotter hans til Sogelaget, skal oppbevarast i stova. Eigar av garden er Olav J. Ohnstad.
Til garden høyrer god fiskerett i ei av dei beste aureelvar i landet. Serleg er ho kjend for sitt gode turrflugefiske, men elles for alt stongfiske. På garden står att den gamle røykstova, som Aurland Sogelag eig. Tingi etter Per Sivle, som er ei gåva frå dotter hans til Sogelaget, skal oppbevarast i stova. Eigar av garden er Olav J. Ohnstad.

GARTNERI:

OHNSTAD GARTNERI

Aurland - Tlf. 45.

Gartneriet ble startet i 1942. Nåværende innehaver er Knut Ohnstad. Virksomheten omfatter gartneri med blomekulturer, tomater og en del grønnsaker. Gartneriet har nå 200 m2 under glass samt 200 m2 under benk. Varene leveres på stedet samt til Bergen og Voss. Gartneriet beskjeftiger 2 personer.

SKAHJEM, TORSTEIN

Handelsgartneri, Aurland - Tlf. 44.

Firmaet vart starta i 1946 av noverande eigar, Torstein Skahjem. Verksemda femner om handelsgartneri, med hovudkulturer tomater og crysantemum. Varene vert for det meste levert til Oslo og Bergen. Firmaet er med lem av Gartnerhallen. Det disponerer over to drivhus med 400 rutemeter under glas. Husa er oppvarma. Vidare vert det drive med fruktdyrking.

TOKVAM, TORSTEIN

Handelsgartneri, Aurland. Tlf. 25b.

Firmaet ble startet i 1950 av nåværende innehaver, Torstein Tokvam. Virksomheten omfatter handelsgartneri med hovedkultur tomater, grønnsaker, bær og crysantemum. Firmaet disponerer drivhus med 180 kvm, og 50 kvm. benker. Drivhuset er oppvarmet. Grønnsakene blir drevet på friland. Torstein Tokvam har gjennomgått Sogn og Fjordane Hagebruksskole. Er medlem av Gartnerhallen.

HOTELL, PENSJONAT OG GJESTGJEVARAR:

ÅBELHEIM PENSJONAT

Eigar: Anna Jordal, Aurland - Tlf. 49.

Åbelheim Pensjonat har ope heile året. Det er serleg rekna på gjennomreisande og sportsfikarar, men tek ogso mot faste gjester. - Pensjonatet ligg vakkert til i naturfagre omgivnader.

DRÆGE, HANS M. - Gudvangen

FRETHEIM TURISTHOTELL

Innehavere: Astrid Breidlid, Atle Fretheim, Guttorm Frettheim - Flåm

Fretheim Turisthotell ligger nedst i Flåmsdalen der Aurlandsfjorden og Flåmsdalen møtes. Her er en herlig kombinasjon av fjord og fjell, lyse bjørkelier og lakseelv nede i dalbunnen.

Gården Fretheim er meget gammel og har vært i same families eie i lange tider. Like fram til 1870 var stedet stille og avstengt. Så kom laksefiskerne, og hotellet vokste fram.

Det var en milepel i dalens og hotellets historie da Bergensbanen ble åpnet i 1909. Da begynte en livlig gjennomgangstrafikk, og det kunne være en herlig opplevelse å reise gjennom dalen med hest og stolkjerre til eller fra Myrdal stasjon. I 1940 kom så Flåmsbanen, som fører de reisende gjennom en rekke tunneler og over imponerende fossestryk ned til det tradisjonsrike familiesete som tross moderne komfort har bevart sitt gamle preg.

Fretheim ved Flåm stasjon er nå et trafikknutepunkt med daglig togforbindelse med Bergen og Oslo og båtforbindelse med alle de viktigste stedene i Sognefjorden.

Hotellet har 100 senger på 60 værelser, hvorav 45 i hovedbygningen og 15 i annekset. I anekset ligger også A/S Fretheim Landhandleri, et eget selskap med omsetning av kolonial, jernvarer, manufaktur m.m. Ved siden av hotelldriften er det gårdsbruk hvis produkter vesentlig nyttes i hotellet. I sesongen er det ansatt 40 personer på gården og hotellet. Sesongen faller stort sett sammen med den tid trafikkselskapene har sine spesielle sommerruter, men hotellet tar imot gjester hele året. Om sommeren består gjestene vesentlig av utlendinger, mens det i året for øvrig er mest norske som benytter hotellet. Bestyrer er Claus Chr. Schmidt.

GUDVANGEN HOTELL

Gudvangen

HEIMLY PENSJONAT

Flåm - Tlf. 1b.

Pensjonatet ligger ved bunnen av en av Sognefjordens mange armer. Det ble bygget med plass til ca. 20-25 i 1932 av nåværende eier, Torstein Tokvam. Pensjonatet har sin beliggenhet ved sjøen med badestrand. Der er anledning til roturer og fiske, og Flåmsbanen bringer dem som måtte ønske det opp til høyfjellet på ca. 45 minutter. Med rutebilene ordnes det turer på 18-20 km. Gjennom et herlig landskap. Sjøbussen går hver morgen, og de reisende kan da være tilbake samme dags aften. Fra pensjonatet er det ca. 7 minutters vei til Flåmsbanen, dampskipskaien, bilholdeplassen og postkontoret.

KALDVASHYTTA - Myrdal

SVINGEN PENSJONAT

Flåm - Tlf. 16

Pensjonatet ble åpnet i juli 1951 av nåværende innehaver, E. Vangen. - Virksomheten omfatter pensjonatdrift. Pensjonatet er basert på 20 senger, og er beliggende like ved jernbanestasjonen i Flåm, med utmerket forbindelse til Øst- og Vestlandet. Daglig anløp av dampskip i Sognefjorden, samt daglig ruteforbindelse med Aurland. Der er adgang til sjøbad, samt utlån av robåter. Ideelt terreng til fot- og skiturer. Rimelige priser.

UPPSETE FJELLSTOVE - Myrdal

VATNAHALSEN HOTELL A/S - Flåm

(Sjå eiga blogg)

WANGEN HOTELL - Aurland

Eier: Ola Wangen, Aurland - Tlf. nr. 1

Hotellet er beliggende like ved kai og rutebilholdeplass. Hotellet besørger fiskerett for laks og sjøørret i den bekjente Aurlandselven. Det er anledning til seterturer samt båtturerpå den herlige Sognefjord. Hotellet har 20 dobbelte og 10 enkle værelser, 7 værelser med bad.

KAFEER OG RESAURANTER:

FOSSHEIM, BRITA - Flåm

OSA, AASA - Aurland

MALERE OG MALERMESTRE:

GJESME, HANS

Malerforretning, Aurland

MEKANISKE VERKSTEDER:

NYGAARD, SIGURD - Flåm

PELSDYROPPDRETT :

BECK REVEGARD - Flåm

STIGAHAUG REVEGARD

Flåm

Revegarden vart starta av Guttorm Vidne og Herman Vidne hausten 1933, til å byrja med, berresylvrev. I 1938 vart kjøpt nokre blårevar frå Øygard revegård, Borgund, som i fleire år har vore landskjend for sine kvalitetsdyr. Og me har grunna alet vårt på desse dyri og på andre kvalitetsdyr som me seinare har kjøpt.

Virksomheten omfatter salg av premierte hvalper.

RUTEBILTRAFIKK:

AURLAND KOMM. RUTEBILAR

VANGEN KOMM. RUTEBILAR
Aurland - Tlf. 52a.

År 1924 vart det starta eit privat aksjeselskap under namn Vangen rutebil A.s. Dei kjøpte ein tolv-seters bil som gjekk i rute berre millom Aurland og Høga bru i Flåmsdalen. I 1927 vart kommunen aksjehavar i selskapet, og då vart i selskapet, og då vart det innkjøpt ein sjuseter drosje til.
Den 5. juli 1933 overtok kommunen heile selskapet, og det vart då Aurland komm. Rutebilar slik som me hev det i dag,
Billaget driv no vanleg rute-, drosje- og lastebilkøyring på strekninga Aurland-Flåm, Aurland-Vassbygdi, Aurland-Loven og i sumarhalvåret turistkøyring i Flåmsdalen til Myrdal-svingane. Billaget hev no 3 bussar, 1 drosje, 3 lastebilar. 5 faste sjåførar. Hev eigen godsekspedisjon og full ekspedisjon i samtrafikk med jarnbana. Disponent er Ragnar Skaim.

SAGBRUK OG HØVLERI:

FRØNNINGEN, NILS - Aurland

STUNDAL, KNUT, Aurland

SKOLER:

SOGN OG FJORDANE FYLKES JORDBRUKS- OG HAGEBRUKSSKULE - Aurland

Skulen er skipa 1917 og driven av Sogn og Fjordane fylke. Sidan 1942 på eigen gard (Aurland gamle prestegard). 1946-48 vart det sett opp moderne skulebygningar med plass for om lag 60 elevar.
Skulen gjev opplæring i hagebruk, jordbruk og husdyrbruk, med serleg stor vekt på det første. Hovudkurset er f.t. 1-års prakt.-teoretisk og tek til først i januar. Stutte kurs vert sett i gang når det er aktuelt.
Skulen tek opp elevar, gutar og jente frå 17 års alderen. Dei fleste elevar er frå Sogn og Fjordane fylke, men er det plass, kan dei søkja frå heile landet, og på same vilkår.

SKREDDERE:

HJELLUM, OLE O.

Aurland - Tlf. 30c

Virksomheten omfatter dame- og herreskredderi. Verkstaden har ein storleik på om lag 20 kvm. Kapasiteten er om lag 80 herredressar årleg samt ein del damejakker og liknande. Verkstaden har om lag 2 mann i fast arbeid.

SKJELLESTAD, ANDERS - Flåm

UNDERDAL, OLA O. - Aurland

SMEDVERKSTEDER

SKEIM, ERLING - Aurland

Erling Skeim står og oppført med Sykkel-reparasjonsverkstad.

TANNLEGER

FLÅM, BECK JOHN - Aurland

TREVAREFABRIKKER:

SØNNERHEIM, BRØDRENE

Aurland

Firmaet ble startet i 1950 av nåværende innehavere, Knut og Kåre Sønnerheim. Virksomheten omfatter produksjon av trapper, dører, vinduer og kjøkkeninnredninger. Kundekrets er Aurland og omliggende distrikter. Firmaet er utstyrt med moderne maskiner og beskjeftiger 4-5 personer.

TURISTHYTTER:

STEINE TURISTHYTTE

Vassbygdi, Aurland - Tlf. 6

Steine Turisthytte ble startet i 1912 av Elling B. Steine. Innehaver nå er A.A. Veum. Turisthytta ligger i Vassbygdi, 10 km. Fra Aurland. Turisthytta har 25 senger og en del reservesenger, to baderom med dusj, stor hall, peisestue og en mindre salong. Rutebil fire ganger om dagen i sesongen.
Fra Steine oppover Vassbygd dalen, som er bekjent for sin storslagne og ville natur, er det 8 timer til Østerbø. Det er fin fjellovergang til Lærdal med flott utsikt over Honnsbreen til Kvikno i Erdal - 10 timer. Derfra med bil til Lærdal.
Fra Steine gjennom Låvisdalen og Fretheimsdalen til Myrdalen - 9 timer. Ellers er det fine dagsturer til setrene og fjelltoppene som gir storslagne utsyn utover Sognefjorden og omliggende trakter.
Foretrekker en å nyte ferien i fred og ro nede ved elven og vannet, er her høve til fiske. Her er godt om laks og aure i fine ferskvann.

ØSTERBØ FJELLSTOVA

Inneh. Johannes Midje - Aurland

Østerbø Fjellstova ble opprettet i 1938 av nåværende innehaver, og ligger 817 meter over havet. Det blir tatt imot gjester fra tiden 20. juni til 29. september. Det tar 6 timer opp til fjellstova fra Aurland og 9 timer fra Finse. Der er godt oppvardede ruter. Østerbø Fjellstova er moderne innredet, og der er for gjestene anledning til full pensjon. Av senger er i alt 40.
Veien fra Aurland til Østerbø går gjennom den kjente Aurlandsdalen. Østerbø Fjellstova ligger fint til i Aurlandsfjellene med sletter, skoglier elver og vann. Gjestene har lett adkomst til høyfjellet der rein og ryper holder til. Hytta har stort jaktdistrikt og eier storparten av Østerbøvannet der det er godt fiske. Elve-fiske er også rikt.

ØSTERBØ TURISTHYTTE

Aurland i Sogn

Østerbø Turisthytte ligger 6 timer fra Vassbygdi i Aurland, omgitt av et vakkert og idyllisk fjellterreng 800 m. over havet. Turisthytta ble åpnet av Knut Østerbø i 1894. I 1918 overtok søstrene Sønnerheim stedet, og siden 1941 har Knut Sønnerheim vært innehaver. Østerbø Turisthytte er utgangspunktet for fine turer til Stenbergdalen, Jungsdalen, Geiteryggen og Raggsteindalen. Ørretfiske, jaktterreng.

Tross vanskelige kommunikasjonsforhold kan stedet framvise en relativt god komfort. I 1945 ble blant annet oppført en egen større peisestue. Godt stell og god betjening.

Hurtigste ankomst er buss fra Flåm st. til Vassbygdi og til fots opp den kjente, imponerende Aurlandsdalen. Letteste ankomst over fjellet fra Finse st. (via Geiteryggen).

Østerbø Turisthytte beskjeftiger 6 arbeidere i sommersesongen.

Informasjonen om den einskilde verksemd er henta frå boka Det Norske Næringsliv. Informasjonen er nytta slik den kjem fram i boka. Utfyllande opplysningar, bilete o.a, av dei verksemder som ikkje er registrert med slikt - vert motteke med takk.
Kontakt informasjon og tilbakemelding: sohaukedal@gmail.com

Kjelder:
Det Norske Næringsliv, Sogn og Fjordane Fylke - Bergen 1953.
Arkiv: Arkiv tilfang: Svein Olav Haukedal

VERKSEMDER I AURLAND, DEL 1

2011-04-10T11:06:00.000-07:00

Aurlandsvangen 2008 - Foto: Svein O. Haukedal

INNLEIING
I ”Det norske Næringsliv, Sogn og Fjordane Fylkesleksikon - Bergen 1953” - er det mogeleg å få ein oversikt over registrerte bedrifter i kvar kommune i Sogn og Fjordane, saman med utfyllande informasjon om kommunane.

Boka er interessant i den forstand at den seier noko om den næringsverksemda som eksisterte i kommunen for 60 år sida. I boka kan ein og lese om dei forventningar som var i Aurland når det gjeld bygda si framtid.

I det følgjande skal eg gjengi nokre av dei framtidstankar som var rådande tidleg på 1950-talet, tankar som var forma før kraftutbygging og vegutløysing.

Voner for nye tiltak og vidare framsteg:

”Heradet har store vokstervoner. Ein tenkjer då serleg på byggjinga av vegar og utbyggjing av kraftkjelder. Får ein vegar som bind saman vegane elles i landet, - vegar soknene imellom, og vegar til dei avsidesliggjande gardar og grender, vil det verta ei svær utvikling, og såleis store voner for nye tiltak. Med tilføre av dette vil ein serleg peika på vegsamband Austland - Vestland, som no er på tale å byggjea gjennom Aurland. Når ein slik veg vert bygd, og heradet såleis får samband med vegnettet elles i landet, vil Aurland med si fagre natur verta eit av dei største sentrum for turistferdsla, og det vil verta trong for moderne hotell og forretningar. Denne vegen vil og knyta soknene saman, og får ein bygd vegar til avsidesliggjande garder og grender, vil det verta meir levelege vilkår for alle å bu i bygda.
Aurlandsfalli er eit av dei største vassfall i landet. Det vil ved utbyggjing gje svære kraftmengder. Det har vore på tale at Oslo kommune som eig dette, vil taka til med utbyggjing etter at Holsvassdraget vert ferdig utbygt. Når dette vert røyndom, vil det gje rike vokstervoner for heradet, og det vil skape mange nye tiltak. Sjølv om krafta vert ført til Oslo, skulle ein likevel kunna få rikeleg med konsesjonskraft.
Fjella i Nærøyfjorden er rike på labrador som ein gong i framtida kan verta nytta som råemne i aluminiumsindustrien, vidare er Nordalsfjella i Vassbygdi rike på skifer, og får ein veg fram der, kunne det verta ei verksemd som ville sysselsetta mange menneskje.
Flåm, endestasjonen for Flåmsbana er ein lageleg plass for verksemder av ymse slag, då det har godt samband både sjøverts og landverts.

Som ein kan sjå kan heradet verta ein lageleg stad for mange verksemder og forretningar, det spørst berre etter folk med tiltak, energi og pågangsmot. Har ein desse vil bygda gå ei stor tid i møte, og framvoksteren i næringslivet gå heller fort.”

Når ein les om bygda sine framtidsvoner i 1953 - i lys av innfridde forventningar, og samanliknar dei med utviklinga fram til i dag, så er det mykje av dei same spørsmåla som vert stilt. Dette til trass for gjennomført kraftutbygging, vegar til alle grender, og ikkje minst -”vegar som bind saman vegane elles i landet”.

Spørsmål ein kan stille seg i dag er: - Kva skjedde med "utviklinga"? Kva kan vi lære av perioden frå 1950 og fram til i dag? - Frå statusen på 1950-talet, og i ein periode framover, var tilsynelatande privat initiativ og ”grunder ånd” rådande.
Var samfunnet den gongen meir ope for initiativ frå innbyggjarane? - eller som det heiter "var det eit samfunn til beste for alle i bygda" - slik at "Aurland vart det naturlege valet?”

I 1987 vart Vestlandsforsking engasjert for å gi ein generell presentasjon av kommunen. Presentasjonen vert avslutta med nokre tankar om kommunen si framtid:

Skal ein gje ein karakteristikk av Aurland, kan diagnosen ved første augekast vere negativ. Ein typisk utkantkommune, vil mange hevde, som har god økonomi men med få utviklingsvegar. Ser ein nokre år fram i tida vil dette vere feil. Kommunen er rett nok i dag inne i ein periode med kva ein vil kalle "typisk utkantproblem", men med det ressursgrunnlaget kommunen har å jobbe ut frå kan ein sjå mange interessante utviklingstrekk. ....

- interessant "lokaliseringsposisjon" - i skjæringspunktet mellom tre regionar og tre fylke.

- grunnlagsinvesteringar i utbygging av kommunale tenester og kommunal kompetanseoppbygging, vil ein nå eit nytt nivå. - og vil kunne tilby eit bumiljø med rike variasjonar. Privat og offentleg fagmiljø som på ein endå betre måte er i stand til å formidle den kunnskap og kompetanse som informasjonssamfunnet/kvartærsektoren skaper.

- på grunn av satsing innan kultur- og reiseliv- sektoren kan utvikle eit produkt der overnatting og mat vil utgjere ein underordna del. Kommunen har eit kulturelt og naturgitt potensiale, som kan utviklast til å bli både kunnskapsretta og underhaldningsretta.

- ...på den andre sida kan ein seie at dersom kommunen lykkast i å nå dei måla som er skissert frammafor, vil Aurland med sitt godt utbygde tenestetilbod, rimelege butilhøve, sin korte avstand til regionale senter og eit godt utbygd kommunikasjonsnett, bli eit godt bustad- og lokaliseringsalternativ framfor dei større tettstadene sine typiske pressproblem som dyre husleiger, manglande barnehagetilbod, usikre bumiljø og trafikkproblem.

Kan tidsbileta frå "vokstervona i 1953" og konklusjonen til "Vestlandsforsking i 1987" nyttast i dagens strategiske planlegging - med tenking framover med blikk på erfaringane bakover.

Aurland 1953

Kommuneadministrasjonen - 1953

Heradskasserarkontoret. Ope kvar yrkedag frå kl. 9-12 og frå kl. 14-18. Laurdagar kl. 9-14.

Kommunesekretæren sitt kontor. Ope kvar yrkedag frå kl. 9-16. Laurdagar 9-14.

Ordføraren. Kommunesekretæren til same tid som nemnt ovanfor.

Forsyningsnemnda. Ope kvar yrkedag frå kl. 9-16. Laurdag 9-14.

Aurland likningskontor. Same tid som kommunesekretæren sitt kontor.

Aurland Trygdekasse. Kontortid kvar tysdag, torsdag og laurdag, frå kl. 9-16.

Arbeidsformidlinga. Same tid og stad som trygdekassen.

Rikstrygdeverket sin tilsynsmann. Same tid og stad som nemnt for trygdekassen.

Lensmannen i Aurland. Kontortid kl. 9-16 kvar yrkedag. Laurdagar kl. 9-14.

Soknepresten i Aurland. Kontortid kl. 9-16 kvar yrkedag. Laurdagar kl. 9-14.

Aurland komm. Rutebilar. Kontortid kl. 9-12 og kl. 13.30-18. Laurdagar til kl. 17.

REGISTRERTE VERKSEMDER I AURLAND - 1953

LANDHANDLARAR

AURLAND HANDELSLAG A/L

Tlf. 26 - Aurland

Handelslaget ble startet i 1919 med en aksjekapital på 28 000,00. Bestyrer er Ragnvald E. Vinjum. Virksomheten omfattar assortert landhandel. Spesialitet er ekte geitost.

FLÅM SAMVIRKELAG, Flåm

Etter opptak av Flåm Kooperative Innkjøpslag, som vart skipa i jan. 1931 med 14 medlemer, vart det i 1935 sett ned eit arbeidsutval til å fyrebu skiping av eit samvirkelag i Flåm. Arbeidsutvalet var: Bottolf Thunshelle, form., Lars Buene, Erling Beck Flåm, Gjert Brekke, Ola Breilid og Hans Fretheim.

Arbeidsutvalet hadde møte den 21. juli 1935 og gjorde her framlegg om at det Kooperative Innkjøpslag skulle gå yver til Samvirkelag, vidare at Samvirkelaget skulle overta skuld og eiga.

Den 29.sept. 1935 vart halde skipingsmøte, og framlegget frå arbeidsutvalet vart vedteke. Det teikna seg 45 medlemer og startkapitalen var kr. 2000,00 + låne- og ansvarsinnskot. Styret vart vald, og Bottolv Thunshelle vart formann, og har seinare vore formann i alle år fram til 1952. Godtfred Sørensen vart tilsett som styrar og var styrar fram til 1. april 1946.

Registrering til handelsregisteret og innmelding i N.K.L. og revisjonsavdelinga vart sendt 23. februar 1936.

Flåm Samvirkelag opna vanleg handel med kolonial og manufaktur den 1. mars 1936. Omsetnaden var 31/12 1936 kr. 88 732,- Omsetnaden i 1951 var kr. 324.398,- og medlemstalet 105. Frå 1. mars 1936 til 1948 heldt Samvirelaget til i leigde lokale. I 1948 flytte laget inn i moderne 2 høgders nybygg som har ei grunnflate på 200 m2. I første høgda butikk, kontor, grov- og finlager. Elles er der kjellar under heile huset, og ein del av denne vert nytta til lagerrom. I andre høgda er der 2 husvære, eit større og eit mindre. Nybygget med tomteareal kostar 140 000 kroner. - Styrar er no Olav Traa.”

FRETHEIM LANDHANDLERI A/S - Fretheim

Fretheim Landhandel - Bygget vart revet på 2000-talet

HYLLANDS, L. Eftf. - Gudvangen

HÆREID, JENS B. - Gudvangen

Gata i Gudvangen - 1940/50-talet

KAARDAL, JOHANNES

Inneh. Johannes Kaardal, Håreina. Tlf. 11c.

Forretninga vart starta i 1923 av Johannes Kaardal og Knut O. Flaam under firmanamn Kaardal & Co. - Forretninga femner om vanleg ass. Landhandel med kolonial, manufaktur, skotøy og isenkram. Dessutan omsetnad av jordbruksvarer. Serleg vart det frå fyrsten av lagt mykje an på å få innarbeit ein standard kvalitet og standardpakning av Ekte Geitost - namnemerka og i 2 kgs. Pakning. Denne har også slått godt an og er i dag ei mykje etterspurd vara.

Forretningslokalet, som enkja etter avlidne K. O. Flaam nå er eigar av, har også bakeri, og dette vart drive til våren 1940 då firmaet fann det naudsynt å stogga bakeridrifta på grunn av krigen. Drifta er seinare ikkje teke opp att. I 1942 gjekk Knut Flaam ut av forretninga som medeigar, og Johs. Kaardal driv no forretninga for eiga rekning og for det meste med eiga arbeidshjelp. I samband med forretninga er Johs. Kaardal forretningsførar for Flåm Smørlag, som etter hans initiativ vart skipa i 1946. Smørlaget har no tilslutnad av dei fleste smørprodusentar i Flåm og Aurland.

Håreina - med butikken til Kaardal i sentrum av bilete

NEDBERGE, JENS B.

Ass. Handel, Undredal i Sogn. Tlf. 10.

Firmaet ble stiftet 9. januar 1900 av Birger J. Nedbergesom hele tidenhar vært firmaets innehaver inntil den 9. januar 1951. Da ble firmaet overtatt av sønnen Jens, som forandret firmanavnet til Jens B. Nedberge og er vedkommende for tiden innehaver av firmaet.
Helt fra starten av til nå har det vært drevet ass. Handel en detalj med salg av manufaktur, jern kolonial, mel, kortvarer etc. mens kjøp og salg av landmannsvarer - geitost, poteter etc. - har foregått både en gros og en detalj. Firmaet beskjeftiger for tiden 4 arbeidere og funksjonærer.

UNDERDAL, ØYSTEIN L.

Landhandel - Undredal. Tlf. 12.

Firmaet vart starta i desember 1919 av Endre Ø Underdal, som dreiv til 1940. I 1926 byrja han med farepølsefabrikk som han framleis driv. Frå 1940 - 1946 vart forretninga driven av Aasmund Skjerdal, og frå 1946 av den nåverande innehavar - Øystein Underdal. Firmaet driv vanleg landhandel, kvit og brun geitost en gros og agenturforretning.

Undredal - 1940/50-talet

Endre Ø. Underdal

UNDERDAL, ENDRE Ø.

Landhandel, pølsefabrikk, Aurland. Tlf. 20.

Firmaets spesialitet er ekte kvit og brun sognegeitost samt fårepølse.

WEUM, LARS B. - Aurland

WANGEN, BRØDR.

Ass. Handel - Aurland.

Firmaet ble startet i 1918. Innehavere er Per og Ragnvald Wangen. Virksomheten omfatter landhandel, dampskipsekspedisjon, geitost, aut. Ammunisjosforhandlar, bygningsartikler, tobakkshandel og pølsefabrikk.

WANGEN, GUTTORM O. - Aurland

WANGEN, OLA.

Landhandel, Aurland - Tlf. 9.

Firmaet ble startet i 1912 av Ola Wangen som framleis er innehaver. Virksomheten omfatter landbruksvarer en gros, samt fabrikasjon av pølser. Spesialitet er ekte Aurlandsgeitost. Forretningen har også manufaktur og bokhandel. Repr. for forsikringsselskaper kr. 12 650,00 og kr. 55 680,00.

BÅTBYGGERIER:

BRENNE, JENS, Aurland (med verksemd på Ohnstad)

BAKERI OG KONDITORI

FLÅM BAKERI
Innehaver Asbjørn Bjørge, Flåm. Tlf. 11.

Firmaet ble startet den 31. august 1946 av Johan Arent Johansen og Asbjørn Bjørgo. Virksomheten omfatter framstilling av all slags bakverk og konditorvarer. Kundekretsen er Flåm, Flåmsdalen og Myrdal. Firmaet har eiget utsalg og drives i egen eiendom. Der beskjeftiges 2 personer.

Thor Skaalheim

SKAALHEIM, THOR
Innehaver Thor Skaalheim, Aurland. Tlf. 32.

Bakeri og konditori.

BANK

AURLAND SPAREBANK

Kontordagar tysdag kl. 16-18, laurdag kl. 13-17. Tlf. 12.

Banken var skipa ved høgste resolusjon av 18. mai 1883 etter tiltak av nokre ungdomar i ”Aurland Samtalelag”. Det første forstandarskap var på 28 medlemer valde av heradstyret 19.okt. 18834. I det første styret vart valde lensmann O. Ohnstad, landh. H.J.Brun, bonde R.A. Terum og bonde Torgeir Gjerløw og bonde Knut L. Lie. Til kasserar vart tilsett landh. Torstein P. Wangen.

Den første bankdagen var 14. april 1884. Grunnfond ved starten kr. 1567,40. Etter første årsrekneskap er bankens fond kr. 1818,00 og rådvaldskapitalen kr. 29 628,00. Pr. 21. desember 1945 var grunnfondet kr. 317 200,00, og gåvefondet kr. 3490,00, og rådvaldskapitalen kr. 4 192 500,00.

Formenn i styret har vore landh. H. J. Brun 1884-1886., lensm. O. Ohnstad 1886-1912, bonde Paul Skahjem 1912-1938 og lensm. ing. Lars Lars Bjordal frå 1938. I styret sit no lensmann ing. Bjordal - adm. Direktør, bonde Torleif Gjerløw, bonde John S. Underdal, rentenist Torgeir T. Skjerdal, handelskar Martin Lie.

Kasserar har vore landh. Torstein P. Wangen 1884-1887, lærar Lasse Bjordal 1887-1901, lærar monrad Johnsen 1901. Den siste sa opp stillingi frå 30. juni 1946. Etter den tid er tilsett som kasserar Leiv Johnsen. I tilsynet er no huseigar M. Terum, bonde Bendik Dyrdal og Olav E. Flåm og som ettersyn trygdekasserar H. Indrelid og bonde Nils Heimdal.

I forstanderskapet er det no 24 medlemmer, halvdelen valde av innskytarane og den andre halvdelen av heradstyret. Formann i forstandarskapet er landbrukssjef og stortingsmann Jens Lunde frå 1927.

Banken si verksemd har vore å gje stønad eller lån til alle større tiltak i heradet som Aurland-Fretheimsvegen, Vassbygdvegen, skulehus, dokterbustad, A.s Leinafalli, vassverk og vatningverk, elles til jordbruk, handel, hotelldrift og ymse andre tiltak som vedkjem næringslivet, og lån til skuleungdom.

BOK OG PAPIRLANDHARE

WANGEN, BRØDR. (Sjå landhandlarar)

BYGGMESTRE OG ENTRPRENØRERAR

AASEN, MARTIN
Byggmeister, Aurland

Verksemdi vart starta i 1923 av noverande eigar, Martin Aasen. Forretninga femner om snikkeri med tilverknad av møblar og kjøkeninnreidnad og oppføring av nybygg og reparasjonar. Martin Aasen tok til i lære i 1917 av avslutta si læretid på Statens teknologiske Institutt i Oslo 1926. Verksemda sysselset 3-4 mann.

OHNSTAD, ERIK - Aurland (verksemd på Ohnstad)

ELETRISKE FORRETNINGER OG INSTALLATØRER

ERDAL, HARALD - Myrdal

HAUGLUM, SJUR
Installasjonsforretning, Flåm. Tlf. 13.

Firmaet ble startet 1.2.1949 av nåværende innehaver., Sjur Hauglum. Virksomheten omfatter installasjonsforretning med utførelse av nyinstallasjoner samt reparasjoner av elektriske apparater. Firmaet beskjeftiger 2 til 3 personer. Arbeidsområde er Flåm og Aurland. Sjur Hauglum har arbeidet i bransjen siden begynnelsen av 1946.

ELEKTRISITETSVERK

LEINAFALLI A/S
Aurland - Tlf. 10. (forkorta innlegg)

A.s Leinafalli er skipa 27/6 1931 med det føremål å byggja ut Leinafossen i Flåm og levera elektrisk kraft til Vangen og Flåm sokner i Aurland herad. Lutmidelen var kr. 50 000,00 fordelt på aksjer a. kr. 50,00. Selskapet registrert i Indre Sogn 17/9 1931. Kraftstasjon og høgspentliner på impregnerte master. 13 transformatorer. Yting i kraftstasjon 280 kW. Lengd av høgspentlina 18 km, 11 000 volt. Anlegget påbyrja juli månad 1931 og ferdig og teke i bruk i mars 1932.

Kraftbehovet auka etter kvart, og det vart difor turvande å skaffa meir kraft. Då Norges Statsbaner skulle byggja ny kraftstasjon i Kjosafoss ved Myrdal, vart det oppsett kontrakt med NSB om levering av 400kW frå denne stasjon til A.s Leinafalli. Aksjekapitalen vart utvida med kr. 66 850,00 til kr. 116 850,00, registrert 27/5 1942.

Det vart bygd høgspentlina mellom stasjonen i Kjosafoss og Leinafoss, 11,5 km. Samkøyringi mellom stasjonane tok til i oktober 1944. Alle grender og gardar har no elektrisk kraft i Flåm og Vangen. Lengdi av høgspentlina er 37 km med 28 transformatorar. Formann i styret er lensmann Lars Bjordal, Aurland. Driftsstyrar er Knut Lien, Aurland.

FEHANDLARAR

HAUGLUM, TORSTEIN, Flåm

VEUM, ANDERS, Aurland

VEUM, JOHANNES B, Aurland

FLUEFABRIKKER

JOHNSEN, ATLE, Aurland

FRISØRFORRETNINGER

TØNNESEN, PRESTEGÅRD SOLVEIG

Damefrisørsalong, Aurland

Salongen ble startet i 1948 av nåværende innehaver, Solveig Prestegård. Virksomheten omfatter damefrisørsalong med utførelse av alt innen faget. Salongen er utstyrt med permanent- og tørkeapparater. Kundekrets er Aurland og omegn. Solveig Prestegård er utlært hos frisørmester Eivind Brynhildsen, Bergen.